E = Mc2. Sieg Heil!!!!

Et tyskjødisk vennskapsforsøk på 1930-tallet førte til denne uttalesen til spente tilhørere.

Spøk til side.
Albertus Brenner ble invitert av Malwida Von Meysenburg til et lite studieforsøk 1877.
De andre var Paul Ree og Nietzsche.

Spørsmålet sett mot Ian Curtis er påfallende.

Malwida hadde lest Tragediens Fødsel.
Og Nietzsches hovedpoeng der er en spenning mellom Apollon og Dionysos.
Og hennes tanke var ganske enkelt å sette Nietzsches person opp mot navnet Israel. Kanskje med tanke på herr Jerusalem som var forbilde for Goetes Unge Werter.
Hvis Friedrich var så tøff, burde han bryne seg på Ra-El.
Det vil si at El her er en annen side av Kraften.

Malwida var 60 år.
Brenner var 20.
Settingen er perfekt for å skape noe.

Langt senere skrev Nietzsche Morgenrøte.
Og vi kommer dermed med påstanden at Nietzsche var ansvarlig i Brenners død.
Men at han ikke kom unna problematikken.
Noe som igjen førte til at Anubis ble begravd for godt på tysk jord.

Bortsett fra Strauss.
Som innfører lille Pippin i Der Rosenkavalier.

Edith Piaff?

Problemet er Anubis.

Allerede under Egypts mellomperiode eller før viser han klare problemer med sin egen eksistens.
Han Nekter selv å være oppegående.
Jeg er overbevist om at hans gravkammertjeneste er valgt av ham selv.

En tilbakeføring til Danmark (hvis det er hans egentlige grunnlag) er vanskelig.
Fordi danskene har brukt 4000 år til å nærme seg en grenseløs avslappethet.

Hans tilknytning til Osiris er uforståelig for ham selv.
Og spanierne ville ikke bli roligere i tyrefekterarenaen med ham på besøk.

Vikingenes forsøksvise godtagelse av Fenris Ulven kan gi noen håp.
Men dette peker også mot Australia og Dingoen.
Det er sannynlig at egypternes løsning var å lage en kobling til Afrika via Australia.

Han er koblet til Ankh-symbolet i Egypt, selv om det ikke er hans, men du kan se på bilder at han stortrives med dette symbolet.
Hvis det opprinnelig er et tysk symbol er det ikke sikkert at de er enige i dette.

Han kan være knyttet til Osiris via Apisoksens solskive.
Og dette må i seg selv gjøre ham livredd.
Hvis Ankh-symbolet er konkretisert i Egypt med Thot er forvirringen hans total. Dels at han blir enda mer knyttet til Døden.
Dels at Bavianen og Ibisfuglen ikke er forståelig for ham.
Han føler med rette at han blir latterliggjort som en idiot.
Som ikke kan skrive.

Jesus på korset har antagelig gjort ham så virkelig at han aldri er mulig å bli kvitt.
Men Luxor, Salome og romerne kan gi ham en viss følese av stolthet.
Han er en del av en Maktkamp som handler om negrenes rett til eget ståsted.
Dessuten er han et argument mot romernes storhetsønsker.
Romerriket er kun en argumentasjon for at Ankh-symbolet bør plasseres i Tyskland.
Germanernes invasjon i Romerriket ble ikke forstått som dette.

Russernes Laika er reelt feil hvis vi ser på hans vandringer.
Indianerne er kjent med ham via en Ulvereligion.
Han er synlig i russernes Igor-saga. Også deres råhet forteller om hans tilstedeværelse.
Han er Hamlets far.
Og han dukker opp som motsvar til Hesten.

Hans tilknytning til Apisoksen gjør dette siste helt nødvendig.
Han skjønner at noe skjer hvis Jesus blir beskrevet som en Hest.
Det dreier seg derfor om en oppvåkning om ham selv som Gudommelig.

En Sau gir ham ingen slik følese.
Og Amon viser dette klart i Egypt.
De vil ikke vite av hverandre.
Men sett mot Ankhen har vi med Anubis, Apis, med en Geit i England og Ankh-symbolet en mulighet til å spørre om vi mangler en Gud.

En Fransk Gud.

Joda, han har det bra.

Har jeg fortalt hvor glad jeg er i Olaf Bull?

Paul McCartney synliggjør noe med sitt album Ram fra 1971.
Men det finner ingen gjenklang.
Ikke hos meg i det minste.
Mine ungdomskamerater likte det, og Zappa.
Skogen her er full av sauer.

Jeg har sett litt på Anubis.
Men jeg strander, som James Jewel Osterberg, med Anne Byenstuen.
Og Anubis sett mot Ram gir ingen mening.

Men McCartney kommer fram til sitt ståsted fordi Brian Jones tok en tørn fra 1963 til 1966 med en Anubis oppvåkning.

PROBLEMET ER AT BRIAN JONES IKKE STOPPET DER.

Han dro til Marokko.
Hvorfor dro han til Marokko?
For at hans gamle kamerater skulle lage Goats Head Soup?
For å kunne spille med muslimske djevledyrkere?
En sjanse til å bli kvitt Anita Pallenberg?

Ja.

Men først og fremst fordi han synliggjør det viktigste poenget med Egypt.
Osiris.
Apisoksen finner ikke noe motstykke slik Anubis-Amon, Danmark-England gjør.
Kun med Usa-Mexico finner Apis noen forståelse.

Apis står i Spania og får svaret "Ma er Ok".

Anne Byenstuen

Det spesielle med dette navnet er at det sier noe om en tilknytning til Kristiania, men også at det dreier seg om en plass hvor Anne bodde en periode, før hun kom til Brøttum.
En liten plass.
Folkene som bodde der var i en helt annen og værre klasse enn Oles etterkommere.
Det går frem av bildet av Lars, hennes datters sønn, sammen med andre slektninger fra gårdene rundt, med to Byenstuen karer plassert litt til siden for de andre.
De står på isen under et lite skøyteløp på Mjøsa.

Det er noe skremmende med de to Byenstuene.
De fører Lars direkte til hans eget navn, hans bestefar Lars som var bøddel. Og du kan se at Lars nesten har inntatt en Kristus-positur sammen med de andre. Han gløder, beveger seg i høyden.
Han rømte til Usa...

Men Anne synliggjør også noe annet.
På den tiden, rundt 1850, kaltes døtrene opp etter sine mødre og sønnene opp etter sine fedre.
Per Karlsen.
Dorte Petrinesdatter.

Det betyr at det er mulig med en slik løsning.

Spørsmålet blir hvorfor det idag ikke er mulig, og hva som vanskeliggjør det.
Det ene svaret er at den løsningen vi idag lever med, farsnavnet, får oss til å glemme at våre fedre ikke nødvendigvis er våre kjødelige fedre.
Og at dette ikke gjør så mye.
Vi kan som regel uten problem leve med problematikken.

Problemet dukker opp hvis vi sier at faren like godt kan være den ekte, mens at en annen kvinne er din egentlige mor.
Hvis vi skulle basere oss på Morsnavnet vil det dermed kunne være et synliggjort eller umulig ståsted.

Og det kan føre til en bevissthet om noe.
Vi får en mengde Mødrefigurer som på sikt vil tilnærme seg en Gudinnerolle.
En Mariaskikkelse.
Vi har dermed et totalt atom-kaos, en falsk tilnærming til Den Ene Moren, og en vei mot et Egyptisk landskap.
Samtidig.

En oppvåkning om Egypt kan ha ført direkte til en avvisning av morsnavn som døtrenes etternavn.

Vi er nødt til å gå tilbake til Egypt.

Og vi er ca 4000 år f.kr i en båt på vei opp til England for å undersøke nærmere Seth-vinklingen med de ekstremt bleke engelskmennene.

"Dette ser utrolig lovende ut" ler vi til hverandre.

På vei hjem finner en av oss ut at vi tar en liten sondering nordover.
En liten øy mellom Tyskland og Norge hvor det vissnok skal bo noen ekstremt primitive og ganske aggressive personer.

Da vi ser deres Gud er plutselig hele Egypts veikart klart for oss.

Engelskmennene kan ikke forholde seg til dette, danskenes Valhall-tegneserie har en norsk vinkling, Amerika og russerne er ikke interessert, de sorte og gule gidder antagelig ikke forklare.

Danmark ER Egypt med sin ekstremt avsondrede beliggenhet, og Nilen er havet over til England, Tyskland og Norge har begge møtt aggresjonen som ligger i en manglende forståelse av fenomenet, Amon som avslutning på Egypt viser at det siste leddet kun kunne bli benyttet som en lang og evig spøk.

Hamlet, med den opplagt umulige Hevne Pappa vinkling (Hvis danskene hadde laget en Gud av engelsk isolasjon), Baewolf som et mislykket forsøk rundt 800 e.kr ettersom danskenes religion våknet med Påskelammets tvilsomme mytologiske opphav, nordmennes tvilsomme tilegnelse av Guden og en klar inrømmelse av at de ikke klarte det.