Apen og Anubis

Det må finnes et felles utgangspunkt med menn og kvinners forbindelse til Egypt og dermed også i forhold til Isis.

Og det blir mulig å forstå hvis vi anser Apen som det virkelige "møtet" med oss selv og vår avstamning.
Egypts gudeverden dreier seg derfor dels om et fornektet utgangspunkt som gir mulighet til nye og mer virkelige horisonter i den forbindelsen.

Det neste bildet som dukker opp er dermed Bikkja som en følgesvenn som hadde vært en del av menneskers liv siden ulven ble temmet.
Anubis kan derfor dels sees som en videre fornektelse (via sin gravkammertjeneste).

Greit vi er ikke aper.
Men vi er heller ikke Ulver.
Bildet er for snevert som en forståelse av oss selv.

Kvinners tilnærming til Egypt blir derfor en nødvendig forståelse av at de ikke er aper.
Men de er heller ikke Ulver.

De er bare en god del mindre Ulv enn menn.

Problemet med kvinners selvstendiggjøring var at de kom i møtet med seg selv som mulige Menn. De fant umiddelbart ut at de hadde maskuline egenskaper og måtte dessuten forholde seg til dem i menns verden.
Med et brutt forhold till Egypt i løpet av 2000 år måtte det føre til noen problemer.

Vi fant dermed ikke Anubis som et bilde på våre dyriske sider da vi møtte Egypt.
Og han er dermed like lite viktig som enhver annen billedgjøring.

Vi er nødt til å forholde oss til selve Fornektelsen.

Og fornektelsen av at vi er aper har vi levd med uten problemer i 2000 år.

Jeg våknet

Jeg så ut av vinduet, og to ulver sto utenfor.
Like nedenfor sto et par og kikket nyskjerrig opp på dem.

Jeg hev på meg skinnjakka og gikk for å hente motorsykkelen for å kjøre ned mot sentrum.

Istedet ble jeg gående sammen med paret nedover.
Jeg nevnte ulvene.
Og sa jeg trodde det var dem, som en spøk.

Vi skiltes (på en regntung asfalt i en bygate). Jeg hadde aldri møtt dem før, men utfra avskjedene de ga til hverandre virket det som om de skulle i noen møter.