Kvinners vei til Anubis

Menns vei til Anubis er ikke verdt å nevne, unntatt at bikkja er en del av oss som menn, og at Anubis er den kanskje mest basale gudommen i det gamle Egypt i den forbindelsen.

Problemet er å forestille seg kvinner som Bikkjer.
Er de det?
Umulig å si, men i forhold til den gamle delen av Egypts historie kan Anubis som guddom umulig ha gjort forskjell på menn og kvinner.
Anubis var med i avslutningsfasen av balsamering og hadde gravkammertjeneste f.eks.
Det var ikke en mannlig gud for menn, og kun det.

Slik Jahve f.eks kan arte seg.

At Anubis ble stående som et spørsmålstegn, og i dag framstår som en avsky eller en ren terroraktig frykt tyder på at noe skjedde da Amon-Re ble enerådende i Egypt.
Og hvis vi tolker perioden med Amon og Re som en kvinnelig avslutning eller et forsøk på et kvinnelig grunnlag i Egypt blir Roma et bevis på at noe basalt manglet.

Myten med Ulvemoren passet perfekt stående overfor et Egypt i en avslutning.
Men antagelig dreier det seg om en synliggjøring av en fatal mangel.
Kvinner er ikke sauer.

Det blir derfor nødvendig å anse Ulvemoren som Anubis i Egypts siste periode.
Figuren dukker opp med streng nødvendighet, som en ventendene figur da Egypt gikk under, men kun fordi Anubis hele tiden hadde vært en del av Egypt uten å synliggjøres frem til det.

Og det må være i dette scenarioet splittelsen mellom kropp og sjel stammer fra.
Det ble oppdaget av grekerne i samsvar med det som skjedde i Egypt.

Men det dreier seg om en fiktiv situasjon, som ble snudd på hodet med Romernes overtagelse av Ulvemoren helt til slutt.