Nefertiti og Neferteti, en morsom, fisefri og kufri historie om ikke-homofile.

Det var en gang en konge.
Hans navn er glemt og ubetydelig.
Men han planla å lage en gravplass for Mannen.
I samarbeid med sin kone.

Men hvordan gravlegge en Farao?

Det finnes kun en metode.
La dama reise.
Gi henne bort.
La noen røve henne.

Eller kanskje vi skal si at Nefertiti lot seg røve.
Hun måtte bare se Egypt på avstand.
Med seg hadde hun hemmeligheter.
Og en 2000-års plan om å komme tilbake som en fri og selvstendig Kleopatra.

Det tragiske var at de egyptiske prestene ikke skjønte humoren.
De så heller ikke noe poeng med en Farao uten kone, uansett hvor mange nye koner de ga ham ble liksom den som ikke var der den egentlige.
Nefertiti ble et evig spørsmålstegn og en kinkig tragedie.
De kunne umulig få henne tilbake.
Hva kunne hun ha fortalt?

De forestilte seg Nefertiti sittende på en gresk ferieøy, avslappet og naken.
Og alene.
Men med en teoretisk ektemann.
En tyrker.
Han kunne de jo tilby en fiktiv rolle som Nefertiti-etterligner, og Nefertiti hadde dermed mistet sin mann, og var grusomt ydmyket.

Som du skjønner var egypterne egentlig bare interessert i å få en slutt på tragedien.
Men Neferteti som problem ble dermed en ny og adskillig værre tragedie.
Hun koblet seg til grekerne og gjorde de bastant homofile, og tyrkerne skapte folket kurdere av samme årsaken.